Sitatet gjenspeiler den dyptgripende virkningen av språk og uttrykk på en persons identitet. Den understreker at når en manns ord blir forvrengt eller ført bort, er det lik å ødelegge essensen hans. Ord er avgjørende for hans vesen, og uten dem føler han ikke i stand til å kommunisere eller gå inn for seg selv, noe som skaper en form for lidelse som ligner på fysisk vold.
Denne forestillingen resonerer dypt med forfatterens skildring av sammenhengen mellom språk og personlig integritet. Foredragsholderen tilsvarer lyddemping av ens stemme til å være vitne til et drap, og fremhever den emosjonelle volden som påføres når en persons evne til å uttrykke seg blir kompromittert. Dette avslører betydningen av ord i utformingen av forhold og virkelighet.