I Epictetus 'diskurser fremhever han de iboende dualitetene i livet, som sommer og vinter, overflod og knapphet, og dyd og vice. Disse kontrastene er avgjørende for den generelle balansen og harmonien i eksistens. Ved å anerkjenne disse motstridende kreftene, kan vi bedre forstå kompleksitetene i livet og rollen de spiller for å forme våre opplevelser.

Videre understreker Epictetus at hver person er utstyrt med et organ, eiendeler og følgesvenner som en del av deres reise i livet. Denne forestillingen antyder at omstendighetene våre, enten de er gunstige eller utfordrende, er integrert i vår vekst og utvikling. Ved å akseptere disse realitetene, kan vi dyrke en dypere forståelse for vår eksistens og lære å navigere i verdens dikotomier effektivt.