Det er ikke et spørsmål om å ønske det eller ikke, det er et spørsmål om hva du tror du kan oppnå. Når jegeren går ut i regnskogen for å søke mat til familien, forventer han å kontrollere naturen? Nei. Han forestiller seg at naturen er utenfor ham. Utover hans forståelse. Utover hans kontroll. Kanskje ber han for naturen, til fruktbarheten til skogen som sørger for ham. Han ber fordi han vet at han ikke kontrollerer det. Han er prisgitt det.
(It's not a matter of wanting it or not, it's a matter of what you think you can accomplish. When the hunter goes out in the rain forest to seek food for his family, does he expect to control nature? No. He imagines that nature is beyond him. Beyond his understanding. Beyond his control. Maybe he prays to nature, to the fertility of the forest that provides for him. He prays because he knows he doesn't control it. He's at the mercy of it.)
Sitatet belyser skillet mellom lyst og evne, og illustrerer at ekte oppfyllelse kommer fra å forstå ens begrensninger. Jegeren, som prøver å sørge for familien, erkjenner at han ikke kan diktere naturens innfall. I stedet for å forsøke å kontrollere de uforutsigbare kreftene rundt seg, aksepterer han sin sårbarhet og respekterer den naturlige verden, som fungerer som både leverandør og et gåte utenfor hans grep.
Dette perspektivet understreker ydmykhet i møte med naturens storhet. Hunterens bønner signaliserer en anerkjennelse av hans avhengighet av den naturlige orden, og antyder et respektfullt forhold der han søker veiledning snarere enn dominans. Det gjenspeiler et større tema som er til stede i Jurassic Park: dårskapen med å anta kontroll over systemer langt mer sammensatt enn vår forståelse. Til syvende og sist er det en påminnelse om at mestring over livet ofte er en illusjon, og ekte styrke ligger i aksept og tilpasningsevne.