Levende systemer er aldri i likevekt. De er iboende ustabile. De kan virke stabile, men det er de ikke. Alt beveger seg og endrer seg. På en måte er alt på kanten av kollaps.
(Living systems are never in equilibrium. They are inherently unstable. They may seem stable, but they're not. Everything is moving and changing. In a sense, everything is on the edge of collapse.)
I Michael Crichtons "Jurassic Park" blir konseptet med levende systemer diskutert som evig ustabilt, til tross for utseende av stabilitet. Den intrikate dynamikken i disse systemene avslører at de er i en konstant flukstilstand, påvirket av en rekke faktorer som forhindrer ekte likevekt. Denne iboende ustabiliteten antyder at enhver organisme og økosystem alltid tilpasser seg, utvikler seg og på grensen til transformasjon.
Dette perspektivet fremhever en grunnleggende sannhet om livet: Mens systemer kan virke balansert, er virkeligheten et delikat samspill av krefter som holder dem kontinuerlig i utvikling. Forestillingen om å være "på kanten av kollaps" understreker at endring ikke bare er uunngåelig, men også essensielt for overlevelse og utvikling. Dette temaet resonerer gjennom hele fortellingen når det utforsker konsekvensene av å forsøke å kontrollere eller begrense disse naturlige prosessene.