Det er det samme med tro, forresten. Vi ønsker ikke å sitte fast og måtte gå til tjenester hele tiden, eller måtte følge alle reglene. Vi vil ikke forplikte oss til Gud. Vi tar ham når vi trenger ham, eller når ting går bra. Men virkelig engasjement? Det krever oppholdskraft--i tro og i ekteskap. Og hvis du ikke forplikter deg? Spurte jeg. Ditt valg. Men du savner det som er på den andre siden. Hva er på den andre siden? Ah. Han smilte, en lykke du ikke kan finne alene.
(It's the same thing with faith, by the way. We don't want to get stuck having to go to services all the time, or having to follow all the rules. We don't want to commit to God. We'll take Him when we need Him, or when things are going good. But real commitment? That requires staying power---in faith and in marriage. And if you don't commit? I asked. Your choice. But you miss what's on the other side. What's on the other side? Ah. He smiled, A happiness you cannot find alone.)
Forfatteren reflekterer over troens natur, og antyder at mange mennesker foretrekker et tilfeldig forhold til Gud, som bare engasjerer seg når det er praktisk eller i gode tider. Denne unngåelsen av ekte forpliktelse gjenspeiler noen syn på ekteskapet. Sann tro, omtrent som et sterkt ekteskap, krever utholdenhet og dedikasjon utover bare oppmøte eller overholdelse av regler.
Samtalen understreker videre at det å unnlate å forplikte seg betyr å gå glipp av dypere gleder. Foredragsholderen antyder at sann lykke, som ikke kan oppnås i ensomhet, venter på dem som omfavner en full forpliktelse til tro, noe som illustrerer de dype belønningene som følger med dedikasjon.