Det var som om øyet hans var et øre og en knitring gikk gjennom det hver gang han skjøt en titt på trekkspillet. ... Notatene falt, bite og skarpe; Det virket som om tannen at biten var uthulet av smerter.
(It was as if his eye were an ear and a crackle went through it each time he shot a look at the accordion. ...The notes fell, biting and sharp; it seemed the tooth that bit was hollowed with pain.)
I Annie Proulxs "trekkspillforbrytelser" opplever hovedpersonen en dyp forbindelse med trekkspillet, som om blikket hans forvandles til en auditiv oppfatning. Hvert blikk på instrumentet fremkaller en knitrende sensasjon, noe som antyder en dyp emosjonell resonans som overskrider vanlig syn. Denne unike fysiske reaksjonen understreker den dype påvirkningen musikk kan ha på sansene og følelsene våre.
Beskrivelsen av musikken som "biting og skarp" gjenspeiler den emosjonelle uroen som er forbundet med den. Metaforen til en hulet tann formidler en følelse av dyptliggende smerter sammenvevd med lydens skjønnhet, noe som antyder at musikken påkaller både glede og lidelse. Denne dualiteten avslører det komplekse forholdet mellom kunst og følelser, og illustrerer hvordan musikk kan fremkalle kraftige, ofte motstridende følelser hos lyttere.