Det var da blikket mitt falt på bokhyllen, på gapet der, der den gamle pocketboken til ni historier hadde falt flat. Hvor er tingen? Sa jeg. Hvilken ting? Nettet. Min. Hun trakk på skuldrene. Jeg kastet den. Kastet det? Hvor? Hva mener du? I neste øyeblikk var jeg på kjøkkenet, og bla opp lokket på søppelbøtta, bare for å finne det tomt. Du mener utenfor? Jeg ropte. I dumpsteren? Da jeg kom dundret tilbake inn i rommet, hadde hun fremdeles ikke flyttet. Jesus, hva tenkte du? Det var mitt. Jeg ville ha det. Jeg ønsket å beholde det. Leppene hennes beveget seg knapt. Det var skittent.
(It was then that my gaze happened to fall on the bookcase, on the gap there, where the old paperback of Nine Stories had fallen flat. Where's the thing? I said. What thing? The mesh. My . She shrugged. I tossed it. Tossed it? Where? What do you mean? In the next moment I was in the kitchen, flipping open the lid of the trash can, only to find it empty. You mean outside? I shouted. In the dumpster? When I came thundering back into the room, she still hadn't moved. Jesus, what were you thinking? That was mine. I wanted that. I wanted to keep it. Her lips barely moved. It was dirty.)
Fortelleren opplever et øyeblikk av panikk når de innser at en gammel kopi av "Nine Stories" mangler i bokhyllen. De konfronterer en annen person om den tapte varen, og mistenkte at den ble kastet. Børsen avslører en misforståelse, der fortelleren sliter med å forstå den andre personens tilfeldige avskjed av noe de verdsatte veldig.
Når fortelleren søker febrilsk, eskalerer følelser. De spør om boka ble kastet utenfor, muligens i dumpsteren, og fremhevet deres nød. Den andre personens nonchalante holdning til det de betraktet som en skatt forverrer fortellerens følelser av tap og frustrasjon, og fanger spenningen mellom tilknytning til elskede eiendeler og forskjellige perspektiver på verdi.