Bare tenk, sier jeg, prøver å roe henne ned. Vi to av oss nakne i en bil, men trygge og høres helt sammen, kysset hverandre til tordenens klapp og lyden av det drivende regnet! Dette er umulig, sier hun. Men bare tenk. Vil du ikke, fra dette tette lille ly midt i kosmisk raseri, for å stikke tungen ut til hele verden?
(Just think, I say, trying to calm her down. The two of us naked in a car, but safe and sound all the same, kissing each other to the clap of thunder and the sound of the driving rain!This is impossible, she says.But just think. Wouldn't you like, from this snug little shelter in the midst of cosmic rage, to stick your tongue out to the entire world?)
Hovedpersonen prøver å berolige kvinnen i bilen ved å fokusere på deres intime situasjon midt i en storm. Til tross for kaoset utenfor, understreker han deres sikkerhet og forbindelse, og antyder at de deler et øyeblikk av glede og trass mot verdens uro. Hans ord er ment å inspirere til en følelse av frihet og flukt fra virkeligheten, og lokke henne til å omfavne opplevelsen i stedet for å bukke under for å frykte.
Hun forblir skeptisk til situasjonenes gjennomførbarhet, og fremhever hennes motvilje mot å engasjere seg i fantasien han beskriver. Likevel antyder hovedpersonens invitasjon til å forestille seg en leken opprør mot det ytre kaoset en lengsel etter delt mot og spontanitet, og foreslår at de finner trøst og glede i hverandre til tross for stormens voldsomhet.