Å vite at en bare var sammensatt av resirkulert materie, og at selvdommen var en villfarelse, tok ikke bort hjertets verking.
(Knowing one was comprised of recycled matter only and that selfhood was a delusion did not take away the aching of the heart.)
Sitatet antyder en dyp eksistensiell erkjennelse: forståelse av at ens identitet ganske enkelt er en samling av resirkulerte materialer, reduserer ikke den emosjonelle smerten som oppleves i livet. Til tross for at han erkjenner en mangel på ekte selvtillit, føler man fortsatt dyptgripende følelser som kjærlighet, tristhet og lengsel. Dette gjenspeiler den menneskelige opplevelsen av å kjempe med både vår fysiske virkelighet og vår emosjonelle dybde.
Faulks understreker konflikten mellom intellektuell forståelse og emosjonell virkelighet. Selv om vi kan forstå vår eksistens i en materialistisk forstand, fortsetter hjertet å verke, og illustrerer at våre følelser og opplevelser er meningsfulle, uavhengig av deres opprinnelse. Denne kompleksiteten av å være menneskelig fremhever en grunnleggende sannhet om liv og selvinnsikt.