i Shakespeares "Macbeth", gjenspeiler sitatet over livets flyktige natur og ubetydeligheten av menneskelig eksistens. Ved å sammenligne livet med en "Walking Shadow", illustrerer forfatteren hvordan livet kan være flyktig og mangler substans. Metaforen til en "dårlig spiller" understreker ideen om at enkeltpersoner spiller sine roller på den store livsfasen, men til slutt blekner deres bidrag, og etterlater lite. Dette fremhever den uunngåelige tidens tid og den forbigående naturen til menneskelige bestrebelser.

Videre intensiverer uttrykket "en historie fortalt av en idiot" følelsen av nytteløshet, noe som antyder at livets drama er kaotisk og blottet for mening. "Lyden og raseri" indikerer støyen og uroen til eksistens, men de "til slutt" betyr ingenting. " Denne erkjennelsen av livets absurditet stiller eksistensielle spørsmål om formål og dødelighet, og inviterer leserne til å tenke på sin egen betydning i en verden som kan virke likegyldig til menneskelige kamp.