I Sebastian Faulks 'roman "Engleby" sammenligner forfatteren ensomhet med en levende organisme, og understreker dens iboende trekk ved konkurranse og ressurssterke. Dette perspektivet antyder at akkurat som enhver biologisk enhet, søker ensomhet aktivt å overleve og trives under forskjellige omstendigheter.
Sitatet gjenspeiler en dypere forståelse av menneskelige følelser og psykologiske tilstander, og ser på ensomhet ikke bare som et tomrom, men som en dynamisk kraft som påvirker atferd og tankeprosesser. Denne tolkningen kaster lys over kompleksitetene i menneskelig opplevelse, noe som indikerer at ensomhet er en kraftig tilstedeværelse som former individets reise gjennom livet.