Sitatet gjenspeiler et dyptgående perspektiv på forholdet mellom lokalsamfunn og enkeltpersoner som driver med vold og kriminalitet, spesielt i sammenheng med narco-trafikk. Foredragsholderen understreker at disse personene har blitt utenforstående for sine familier og lokalsamfunn på grunn av deres avskyelige handlinger, som blir sett på som mot det kollektive gode. Denne separasjonen fremhever viktigheten av samfunnsverdier og frakoblingen som føles overfor dem som forråder dem gjennom kriminelle handlinger.

Videre antyder sitatet en livssyklus, der den fysiske begravelseshandlingen transformerer en narko fra en ødeleggelsesfigur til en av næring. Ved å returnere kroppene sine til jorden, blir de integrert inn i samfunnskraften i samfunnet, og symbolsk kobler dem til de levende på nytt. Dette synspunktet tar for seg temaer for forløsning og de iboende båndene mellom død og liv, og foreslår et håpefullt perspektiv på helbredelse og potensialet for kommunal regenerering.