i Barbara Kingsolvers "The Poisonwood Bible", forteller fortellingen virkningen av personlig og felles lidelse gjennom metaforen om arr. Karakterens refleksjon over huden deres antyder at synlige merker ikke bare er fysiske, men snarere en indikasjon på de emosjonelle og historiske byrdene som er båret av individer. Denne oppfatningen fremhever den dype forbindelsen mellom personlige erfaringer og identitet.
Dessuten understreker begrepet hud som et "kart over alle sorgene i deres liv" hvordan traumer former mennesker, både synlig og usynlige. Disse arrene fungerer som påminnelser om tidligere kamper og spenst, og innkapsling av en historie som påvirker et individs nåtid og fremtid. Denne ideen oppmuntrer til en dypere forståelse av empati, da den erkjenner den mangefasetterte naturen til lidelse som overskrider bare utseende.