En dag vil hun huske denne veldig twilit -kvelden og synet av barna hennes som danset på bredden og deretter ... ja, så skulle hun ønske at hun hadde stoppet for å holde de lubne hendene og spille -taggen sammen med dem.
(One day she would recall this very twilit evening and the sight of her children dancing on the shore and then... Yes, then she would wish she had stopped to hold their chubby hands and play tag along with them.)
I "The Beach House" av Mary Alice Monroe, reflekterer hovedpersonen over et gripende øyeblikk fra fortiden. Scenen fanger en twilit -kveld der hun er vitne til barna sine med glede av dans av kysten, og fremkaller følelser av nostalgi og lengsel. Dette minnet fremhever tidens flyktige natur og dyrebarhet i barndomsmomenter.
Når hun ser tilbake, innser hun at hun skulle ønske at hun hadde tatt seg tid til å samarbeide med barna sine, for å holde hendene og leke med dem i de bekymringsløse tidene. Dette følelsen understreker viktigheten av å verne om familiemomenter og omfavne gleden i nåtiden før det blir et fjernt minne.