Folk synes noen ganger buddhismen er pessimistisk og sier at det er for mye snakk om døden. Det er viktig å forstå at buddhister ikke tenker på døden fordi de er sykelige eller deprimerte; De fokuserer på død, dødelighet og menneskelig skrøpelighet som et middel til bedre forståelse og verdsetter livet.
(People sometimes find Buddhism pessimistic, saying there is too much talk about death. It's essential to understand that Buddhists don't contemplate death because they are morbid or depressed; they focus on death, mortality, and human frailty as a means of better understanding and appreciating life.)
Buddhismen oppfattes ofte som pessimistisk på grunn av dens vekt på død og dødelighet. Kritikere kan hevde at dette fokuset skaper et dystert syn på tilværelsen. Det er imidlertid avgjørende å erkjenne at dette perspektivet ikke handler om å fremme negativitet eller depresjon. I stedet reflekterer buddhister over livets impermanens for å dyrke en dypere forståelse for livet i seg selv.
Ved å tenke på døden og skjørheten i menneskelivet, har buddhister som mål å få innsikt i eksistensens natur. Denne praksisen oppfordrer enkeltpersoner til å verne om opplevelsene sine og koble seg meningsfullt med det nåværende øyeblikket. Til syvende og sist fungerer mindfulness rundt dødelighet som en vei til opplysning og forståelse snarere enn en kilde til fortvilelse.