Offer er en del av livet. Det skal det være. Det er ikke noe å angre på. Det er noe å strebe etter. Små ofre. Store ofre. En mor jobber slik at sønnen hennes kan gå på skolen. En datter flytter hjem for å ta seg av sin syke far.
(Sacrifice is a part of life. It's supposed to be. It's not something to regret. It's something to aspire to. Little sacrifices. Big sacrifices. A mother works so her son can go to school. A daughter moves home to take care of her sick father.)
I livet er ofring et uunngåelig aspekt som vi alle møter, og det tjener en større hensikt i stedet for å være en kilde til anger. I stedet bør vi se på ofre som muligheter til å vokse og få kontakt med andre. Dette perspektivet oppmuntrer oss til å strebe etter å ofre, både små og store, som en grunnleggende del av vår menneskelige opplevelse.
For eksempel jobber en mor utrettelig for å sikre at barnet hennes har tilgang til utdanning, mens en datter tar den vanskelige avgjørelsen om å reise hjem for å ta seg av sin syke far. Disse handlingene eksemplifiserer den dype virkningen av kjærlighet og ansvar som ligger i offer, og viser hvordan våre valg kan påvirke de vi bryr oss om i betydelig grad.