Offer er en del av livet. Det skal være. Det er ikke noe å angre på. Det er noe å strebe etter. Noen ganger når du ofrer noe dyrebart, mister du ikke det. Du gir den bare videre til noen andre.
(Sacrifice is a part of life. It's supposed to be. It's not something to regret. It's something to aspire to. Sometimes when you sacrifice something precious, you're not really losing it. You're just passing it on to someone else.)
I livet er offer en uunngåelig og integrert del av våre opplevelser. I stedet for å angre på disse øyeblikkene, bør vi strebe etter å omfavne dem som muligheter for vekst og forbindelse. Offer betyr ikke tap; I stedet er det ofte en kraftig handling for å gi og dele som beriker både giveren og mottakeren.
Når vi gir slipp på noe vi verner om, kan vi oppleve at vi ikke mister det, men heller overfører det til noen som kan trenge det mer. Dette perspektivet oppfordrer oss til å se ofre som meningsfulle bidrag til andres liv, og forsterke båndene til menneskeheten og medfølelse som forbinder oss alle.