Ofre, "sa kapteinen." Du laget en. Jeg laget en. Vi lager dem alle. Men du var sint over din. Du tenkte på hva du mistet. Du fikk det ikke. Offer er en del av livet. Det skal være. Det er ikke noe å angre på. Det er noe å strebe etter. Små ofre. Store ofre. En mor jobber slik at sønnen hennes kan gå på skolen. En datter flytter hjem for å ta seg av sin syke far.
(Sacrifice," The Captain said. "You made one. I made one. We all make them. But you were angry over yours. You kept thinking about what you lost.You didn't get it. Sacrifice is a part of life. It's supposed to be. It's not something to regret. It's something to aspire to. Little sacrifices. Big sacrifices. A mother works so her son can go to school. A daughter moves home to take care of her sick father.)
I dialogen fra "De fem menneskene du møter i himmelen", understreker kapteinen begrepet offer som et iboende aspekt av livet. Han erkjenner at alle ofrer, men påpeker at karakterens sinne stammer fra å dvele ved personlig tap i stedet for å anerkjenne verdien av selve offeret. Offer skal ikke sees gjennom beklagelseslinsen, men som en edel handling som gjenspeiler kjærlighet og plikt overfor andre.
Kapteinen illustrerer at ofre kommer i forskjellige former, både store og små, med henvisning til eksempler som mors dedikasjon til barnets utdanning og en datters valg om å ta vare på sin syke foreldre. Disse handlingene understreker viktigheten av uselviskhet og de dype forbindelsene som binder individer sammen. Til syvende og sist blir offer fremstilt ikke bare som en byrde, men som en viktig del av menneskelig opplevelse verdt å omfavne og håpe på.