Vitenskap har alltid sagt at den kanskje ikke vet alt nå, men det vil vite, etter hvert. Men nå ser vi at det ikke er sant. Det er en ledig skryt. Like tåpelig, og like misforstått, som barnet som hopper av en bygning fordi han tror han kan fly.
(Science has always said that it may not know everything now but it will know, eventually. But now we see that isn't true. It is an idle boast. As foolish, and as misguided, as the child who jumps off a building because he believes he can fly.)
I "Jurassic Park" uttrykker Michael Crichton forestillingen om at vitenskap, mens han stadig utvikler seg, ikke har all kunnskap, i strid med dens optimistiske påstander. Linjen gjenspeiler en voksende hubris i vitenskapelig forfølgelse, noe som antyder at å tro på eventuell tilegnelse av all kunnskap kan føre til farlige konsekvenser.
Crichton sammenligner denne blinde troen på vitenskap med et barns uvøren tro på deres evne til å trosse naturlovene, og illustrerer tåpeligheten som ligger i en slik overtillit. Denne metaforen fungerer som en forsiktig påminnelse om at jakten på kunnskap skal tempereres med ydmykhet og en bevissthet om dens grenser.