I boka "Time is a River" av Mary Alice Monroe, reflekterer hovedpersonen over valgene hun har tatt, og innser at hun har forsømt sine egne indre behov mens hun fokuserer på andre. Denne erkjennelsen ber om en reise med selvoppdagelse der hun erkjenner at hun har ofret sine egne ønsker, noe som fører til at hun føler seg uoppfylt.
Sitatet, "Hun hadde også unnlatt å ta valg for sitt indre selv. Hun hadde gitt bort for mye," innkapsler kampen for å balansere personlige og eksterne forventninger. Det fremhever viktigheten av å prioritere ens egen emosjonelle og psykologiske velvære midt i livets krav.