Hun syntes kombinasjonen var spennende. Fordi det var tre, til enhver tid ville to søstre som holdt hender møte samme retning. Og man ville møte en annen måte. Uansett hvordan du så på det, ville to alltid være forent. Og en ville være atskilt. Men hvilke to? Og hvilken?
(She found the combination intriguing. Because there were three, at all times two sisters holding hands would be facing the same direction. And one would be facing a different way. No matter how you looked at it, two would always be united. And one would be separate. But which two? And which one?)
Forfatteren presenterer et fengslende bilde av tre søstre, der dynamikken i deres forhold er visuelt og symbolsk representert gjennom sine posisjoner. Med to søstre som alltid holder hender og rettet seg i en retning, er en tredje søster evig sett fra hverandre, og skaper en balanse mellom enhet og individualitet. Dette spennende arrangementet inviterer til refleksjon over søskenbindinger, og fremhever kompleksiteten i familiære bånd.
Dette samspillet av samvær og separasjon reiser spørsmål om identitet og forbindelse mellom søstrene. Den ber om hensyn til hvilke søstre som deler et tettere bånd og hvordan interaksjonene deres former sine individuelle opplevelser. Forfatteren vever dyktig disse temaene inn i fortellingen, og illustrerer hvordan selv i nære forhold, kan det være nyanser av divergens og samvær.