Hun hadde argumentert for en bred tolkning, som påførte en plikt til å svare på spørsmål sannferdig, og ikke å skjule fakta som kunne gi en annen hudfarge til en sak, men på den påfølgende trodde hun hadde revidert sin stilling. Selv om hun fremdeles trodde at man burde være Frank i svar på spørsmål oppsto denne plikten bare der det var en forpliktelse, basert på en rimelig forventning, for å gi en fullstendig avsløring. Det var ingen plikt til å avsløre alt som svar på et tilfeldig spørsmål fra en som ikke hadde rett til informasjonen.
(She had argued for a broad interpretation, which imposed a duty to answer questions truthfully, and not to hide facts which could give a different complexion to a matter, but on subsequent thought she had revised her position.Although she still believed that one should be frank in answers to questions, this duty arose only where there was an obligation, based on a reasonable expectation, to make a full disclosure. There was no duty to reveal everything in response to a casual question by one who had no right to the information.)
Karakteren i "The Sunday Philosophy Club" hadde opprinnelig en sterk tro på at enkeltpersoner skulle gi sannferdige svar og unngå å skjule fakta som kan endre tolkninger av en situasjon. Hun tok til orde for en omfattende forståelse av sannhet og argumenterte for en bred avsløringsplikt i kommunikasjon. Imidlertid, etter nærmere refleksjon, skiftet hennes synspunkt.
Mens hun opprettholdt viktigheten av ærlighet, erkjente hun at plikten til å avsløre informasjon bare gjelder når det er en rimelig forventning om slik åpenhet. I tilfeldige henvendelser der spørsmålet mangler en legitim rett til informasjonen, kan det hende at plikten til å avsløre ikke gjelder, noe som betyr en nyansert forståelse av etisk kommunikasjon.