I "Halvt brøt hester" takler hovedpersonen med begrepet guddommelig vilje under en flom. Mens en annen karakter insisterer på at flommen er en handling fra Gud som krever underkastelse, utfordrer hovedpersonen denne forestillingen. For dem er det ikke et uttrykk for tro, men snarere en overgivelse. De tror at hvis Gud gir styrken til å kjempe mot motgang, er det den sanne troen til troen.
å ta grep for å redde seg selv.Denne interne konflikten fremhever et bredere tema for personlig byrå kontra overgivelse i møte med motgang. Hovedpersonens perspektiv understreker viktigheten av spenst og troen på at guddommelig bistand ofte manifesterer seg gjennom motet til å handle snarere enn passivt tåle omstendigheter. Den fanger essensen av menneskelig besluttsomhet og det moralske ansvaret for å konfrontere utfordringer.