I "The Glass Castle" beskriver Jeannette Walls levende en karakters lidenskapelige forbindelse til hennes miljø, og fremhever hennes kjærlighet til det tøffe, tørre klimaet. Den intense varmen og dramatiske solnedgangene fremkaller en følelse av skjønnhet og dyptgående følelser, og fanger hvordan landskapet former hennes opplevelse og følelser.

Karakterens beundring strekker seg til det sterke, åpne landet, en påminnelse om historien som et enormt havbunn. Dette bildet understreker transformasjonen av landet og gjenspeiler hennes indre takknemlighet for den rå, uforstyrrede naturen som omgir henne, noe som indikerer et dyptliggende bånd mellom karakteren og hennes harde omgivelser.