Hun elsket den tørre, knitrende varmen, slik himmelen ved solnedgang så ut som et ark med ild, og den overveldende tomheten og alvorlighetsgraden av alt det åpne landet som en gang hadde vært et stort havbed. 21
(She loved the dry, crackling heat, the way the sky at sunset looked like a sheet of fire, and the overwhelming emptiness and severity of all that open land that had once been a huge ocean bed.pg. 21)
I "The Glass Castle" beskriver Jeannette Walls levende en karakters lidenskapelige forbindelse til hennes miljø, og fremhever hennes kjærlighet til det tøffe, tørre klimaet. Den intense varmen og dramatiske solnedgangene fremkaller en følelse av skjønnhet og dyptgående følelser, og fanger hvordan landskapet former hennes opplevelse og følelser.
Karakterens beundring strekker seg til det sterke, åpne landet, en påminnelse om historien som et enormt havbunn. Dette bildet understreker transformasjonen av landet og gjenspeiler hennes indre takknemlighet for den rå, uforstyrrede naturen som omgir henne, noe som indikerer et dyptliggende bånd mellom karakteren og hennes harde omgivelser.