Hun satt stille, tenkte jeg, og likevel reiste hun. Og når en sømmer, reiser sinnet, ikke slik menn gjør, med øks og okser gjennom villmarken, men sikkert talt vår reise også, som bevegelse. Og jeg tenkte på tålmodigheten til stingene. Å skrive en bok, tenkte jeg, som menn ofte gjør, men kvinner bare sjelden, har holdningen til å sy. Den ene hånden fører, og den andre hånden hjelper. Og bøker, som dyner, er laget, ett ord om gangen, en søm om gangen.
(She sat still, I thought, and yet she traveled. And when one stitches, the mind travels, not the way men do, with ax and oxen through the wilderness, but surely our traveling counted too, as motion. And I thought of the patience of the stitches. Writing a book, I thought, which men often do, but women only rarely, has the posture of sewing. One hand leads, and the other hand helps. And books, like quilts, are made, one word at a time, one stitch at a time.)
Sitatet gjenspeiler ideen om reise og skapelse fra en kvinnes perspektiv, og understreker at både fysiske og mentale reiser er viktige. Karakterens stillhet står i kontrast til sømmen, en aktivitet som lar sinnet vandre mens de blir igjen på ett sted. Det antyder at selv i ro, er det en form for bevegelse når tanker og ideer utvikler seg, og parallellerer den omhyggelige karakteren av å sy.
Videre trekker passasjen en sammenligning mellom å skrive en bok og quilting, og sier at både krever tålmodighet og en bevisst prosess. Metaforen til den ene hånden som leder mens den andre støtter fremhever samarbeidsinnsatsen som er involvert i begge håndverk. Til syvende og sist understreker det forestillingen om at selv om kvinner kanskje ikke tradisjonelt er anerkjent for forfatterskap, parallelle deres kreative prosesser parallelle de til menn, og verdsetter kunsten å historiefortelling som et betydelig foretak.