I Sebastian Faulks 'roman "Engleby" uttrykker fortelleren en dyp reaksjon på en kvinnes skjønnhet, og føler seg tvunget til å distansere seg fra henne. Dette gjenspeiler de intense følelsene som skjønnhet kan fremkalle, noe som fører til en blanding av beundring og usikkerhet. Fortellerens følelser antyder en dypere utforskning av psyken hans og rotet av menneskelig attraksjon.
Dette øyeblikket understreker temaene lengsel og isolasjon som er til stede i historien, og illustrerer hvordan skjønnhet kan skape både lyst og ubehag. Sitatet omslutter spenningen mellom beundring og frykten for å bli overveldet av en annens lokk, noe som resulterer i et sammensatt emosjonelt landskap.