I "Cloud Atlas" av David Mitchell er det en poetisk skildring av hvordan sollys samhandler med den naturlige verden. Bildene av sollys som bøyer seg rundt kloden antyder en mild, men likevel gjennomgripende påvirkning som gir liv og liv til miljøet. Dette lyset fungerer som en katalysator for skjønnhet, spesielt i måten det fremhever fargene på markblomster, og symboliserer den delikate, men kraftige forbindelsen mellom natur og lys.
Sitatet understreker naturens skjørhet samtidig som det fremhever betydningen av sollys for å pleie og transformere landskapet. Det fremkaller en følelse av harmoni mellom elementene og reflekterer den forbigående, men likevel slående skjønnheten som finnes i markblomster. Til syvende og sist inviterer disse bildene leserne til å sette pris på den enkle, men dype virkningen av sollys på vår verden og dens intrikate økosystemer.