Arbeidet med å identifisere fienden som entall i form er en omvendt misbrukt som ukritisk etterligner undertrykkerens strategi i stedet for å tilby et annet sett med vilkår.
(The effort to identify the enemy as singular in form is a reverse-discourse that uncritically mimics the strategy of the oppressor instead of offering a different set of terms.)
I Judith Butlers "kjønnsproblem", blir argumentet fremsatt som forsøker å definere fienden som en entall enhet gjenspeiler en skadelig fortelling. Denne tilnærmingen repliserer utilsiktet taktikk fra undertrykkeren, i stedet for å skape nye rammer for å forstå undertrykkelse og identitet. En slik strategi begrenser kompleksiteten i opplevelser og den mangefasetterte karakteren av kamp mot forskjellige former for dominans.
Ved å forenklet å kategorisere fienden, risikerer vi å forsterke binære divisjoner som har utsikt over interseksjonaliteten mellom kjønn, rase og klasse. Butler tar til orde for en mer nyansert diskurs som anerkjenner mangfold innen kamper, noe som gir mulighet for en rikere dialog som overskrider de forenklede fortellingene som de har blitt pålagt. Dette skiftet er viktig for å fremme en ekte feministisk diskurs som effektivt kan adressere kompleksitetene i identitet og undergraving.