Essensen av å være menneske er at man ikke søker perfeksjon.
(The essence of being human is that one does not seek perfection.)
I George Orwells "foran nesen: 1945-1950" reflekterer forfatteren over den menneskelige tilstanden, og fremhever at jakten på perfeksjon ikke er et grunnleggende aspekt av menneskeheten. I stedet antyder han at å akseptere feil og ufullkommenheter er en mer autentisk og relatabel egenskap. Dette perspektivet oppfordrer enkeltpersoner til å omfavne sine mangler som en del av den menneskelige opplevelsen i stedet for å strebe etter et uoppnåelig ideal.
Sitatet understreker viktigheten av å anerkjenne våre begrensninger og verdien av ufullkommenhet i livene våre. Ved å erkjenne at essensen av å være menneskelig løgner ikke i å søke perfeksjon, kan vi dyrke en mer medfølende forståelse av oss selv og andre, og fremme en følelse av aksept og ydmykhet i våre samspill og personlige vekst.