Liarens straff er, ikke i det minste at han ikke blir trodd, men at han ikke kan tro noen andre.
(The liar's punishment is, not in the least that he is not believed, but that he cannot believe anyone else.)
I George Bernard Shaws "The Quintessence of Ibsenism" utforsker forfatteren de dype implikasjonene av uærlighet. Han understreker at den sanne konsekvensen av å ligge strekker seg utover bare vantro fra andre. I stedet lider løgneren fordi de mister evnen til å stole på noen, inkludert seg selv. Denne manglende evne til å tro forvrenger deres oppfatning av virkeligheten og isolerer dem fra ekte forbindelser med andre.
Shaws innsikt fremhever en grunnleggende psykologisk innvirkning av bedrag. En løgner er fanget i en nett av usannheter, noe som fører til en dyp følelse av fremmedgjøring. Handlingene deres undergraver ikke bare deres integritet, men skader også deres kapasitet for tillit, og til slutt skaper en ensom tilværelse der de stiller spørsmål ved ektheten av hvert forhold. Denne refleksjonen over arten av sannhet og tillit resonerer med kompleksitetene i menneskelige interaksjoner og de moralske dilemmaene forbundet med uærlighet.