Misforståelsen om kjønnsprestativitet er denne: at kjønn er et valg, eller at kjønn er en rolle, eller at kjønn er en konstruksjon som man legger på, mens man legger på klær om morgenen, at det er en 'en' som er før dette kjønn, en som går til garderoben til kjønn og bestemmer seg med bevissthet som kjønn det vil være i dag.
(The misapprehension about gender performativity is this: that gender is a choice, or that gender is a role, or that gender is a construction that one puts on, as one puts on clothes in the morning, that there is a 'one' who is prior to this gender, a one who goes to the wardrobe of gender and decides with deliberation which gender it will be today.)
Judith Butler utfordrer den vanlige misforståelsen av kjønnsprestativitet, og argumenterer mot forestillingen om at kjønn er et individuelt valg eller en rolle som kan klæres som klær. I stedet hevder Butler at det ikke er noe iboende jeg som før eksisterer kjønn; Snarere er kjønn et komplekst samspill av sosiale og diskursive praksiser som former identitet. Ideen om at man kan velge sitt kjønn fra en 'garderobe' innebærer et nivå av autonomi og overlegg som feilaktig representerer væsken og konstruerte naturen til kjønnsidentitet.
Butler understreker at kjønn ikke bare er en sjanger av roller man kan adoptere, men i stedet er dypt innebygd i samfunnsnormer og maktstrukturer. Dette perspektivet inviterer oss til å vurdere hvordan vi oppfatter kjønn som en forestilling påvirket av kulturelle, historiske og politiske kontekster. Som sådan er kjønnsidentiteter ikke bare valg personer tar, men er formet av de pågående prosessene med sosial interaksjon og kontekstuell ytelse.