I det øyeblikket hun kom inn, følte hun seg pakket inn i et skjørt gyldent lys som en strålende tåke som så ut til å bosette seg rundt henne. Hva var det med Mews? hun lurte ofte på. Det så ut til å forvandle de enkleste tingene, som stein og tre og selve luften man pustet, til noe annet. Da hun krysset terskelen, følte hun seg som om hun hadde kommet inn i en annen verden.
(The moment she entered she felt wrapped in a fragile golden light like a radiant mist that seemed to settle around her. What was it about the mews? she often wondered. It seemed to transform the simplest things, like stone and wood and the very air one breathed, into something different. When she crossed the threshold, she felt as if she had entered another world.)
Når han kommer inn i MEWS, opplever hovedpersonen en rolig og nesten magisk atmosfære, innhyllet i et delikat gyldent lys. Denne strålende tåken skaper en eterisk atmosfære som fengsler sansene hennes og forvandler de verdslige elementene i omgivelsene hennes til noe ekstraordinært. Mews fremkaller en følelse av undring og mysterium, og ber henne til å gruble på dens fortryllende egenskaper.
Dette øyeblikket avslører hvordan miljøet kan påvirke ens emosjonelle tilstand og oppfatning dypt. Når hun tråkker over terskelen, føles det som om hun har krysset inn i et helt annet rike. Denne transformative opplevelsen fremhever kraften i sted og natur i å forme ens tanker og følelser, og antyder at selv vanlige rom kan ha ekstraordinær betydning.