Når han kommer inn i MEWS, opplever hovedpersonen en rolig og nesten magisk atmosfære, innhyllet i et delikat gyldent lys. Denne strålende tåken skaper en eterisk atmosfære som fengsler sansene hennes og forvandler de verdslige elementene i omgivelsene hennes til noe ekstraordinært. Mews fremkaller en følelse av undring og mysterium, og ber henne til å gruble på dens fortryllende egenskaper.
Dette øyeblikket avslører hvordan miljøet kan påvirke ens emosjonelle tilstand og oppfatning dypt. Når hun tråkker over terskelen, føles det som om hun har krysset inn i et helt annet rike. Denne transformative opplevelsen fremhever kraften i sted og natur i å forme ens tanker og følelser, og antyder at selv vanlige rom kan ha ekstraordinær betydning.