Stien er et bånd av måneskinn over et mørk hav. Vinden synger en sang som vinker oss til det store og mektige treet. Vi er Greenowls of Ambala, kledd i rimt av Moss, spredt med lav og Grassesthen forgylt med sølvfrost. Fair and Square vi spiller- for et sportslig parti vi er. Vi sykler på den rasende Balefire Gustsand vi når etter hver stjerne.
(The path is a ribbon of moonlight across a dusky sea.The wind sings a song that beckons us To that great and mighty tree.We are the Greenowls of Ambala, clad in raiments of moss,Sprigged with lichens and grassesThen gilded with silvery frost.Fair and square we play- for a sporting lot we are.We ride the boisterous Balefire gustsAnd we reach for every star.)
Diktet beskriver en mystisk reise, avbildet som en skimrende sti opplyst av måneskinn over et mørkt hav. En innbydende vind kaller eventyrerne mot et storslått tre, og symboliserer kanskje en kilde til visdom eller fellesskap. Bildene antyder en magisk og rolig atmosfære, og inviterer leseren til å føle lokket av naturen og det ukjente.
Greenowls av Ambala, kledd i jordnære toner av mose og prydet med elementer fra naturen, legemliggjør en leken og livlig ånd. De engasjerer seg i miljøet, rir kraftig vind og håper på storhet, noe som gjenspeiles i deres søken etter å berøre stjernene. Denne skildringen understreker både deres eventyrlystne essens og tilknytning til den naturlige verden, og skaper et levende bilde av kameraderi og utforskning.