Historien handler om en liten bølge, som bobberer sammen i havet og har en stor gammel tid. Han koser seg med vinden og den friske luft-til han legger merke til de andre bølgene foran ham og krasjer mot kysten. 'Herregud, dette er forferdelig,' sier bølgen. 'Se hva som kommer til å skje med meg!' Så kommer en annen bølge. Den ser den første bølgen, ser dyster ut, og det står til ham: 'Hvorfor ser du så trist ut?' Den første bølgen sier: 'Du forstår ikke! Vi kommer alle til å krasje! Alle av oss bølger kommer til å bli ingenting! Er det ikke forferdelig? ' Den andre bølgen sier: 'Nei, du forstår ikke. Du er ikke en bølge, du er en del av havet.
(The story is about a little wave, bobbing along in the ocean, having a grand old time. He's enjoying the wind and the fresh air-until he notices the other waves in front of him, crashing against the shore. 'My God, this is terrible,' the wave says. 'Look what's going to happen to me!' Then along comes another wave. It sees the first wave, looking grim, and it says to him, 'Why do you look so sad?' The first wave says, 'You don't understand! We're all going to crash! All of us waves are going to be nothing! Isn't it terrible?' The second wave says, 'No, you don't understand. You're not a wave, you're part of the ocean.)
Historien sentrerer om en liten bølge som gledelig beveger seg gjennom havet. Når bølgen nyter sin tid, blir den engstelig etter å ha vært vitne til andre bølger som krasjer på kysten, og fryktet at det også vil møte en lignende skjebne. Bekymret for den forestående enden, uttrykker bølgen sin frykt til en annen bølge i nærheten.
Denne andre bølgen beroliger den første og forklarer sin misoppfatning. Den andre bølgen understreker at den første ikke bare er en bølge som er bestemt til å krasje, men snarere en integrert del av havet. Denne erkjennelsen forskyver perspektivet, og fremhever en dypere forståelse av tilværelsen og tilknytningen i det store hav.