Historien i seg selv, den sanne historien, er den som publikummedlemmene skaper i deres sinn, veiledet og formet av teksten min, men transformert, belyste, utvidet, redigert og avklart av deres egen erfaring, deres egne ønsker, deres egne håp og frykt.
(The story itself, the true story, is the one that the audience members create in their minds, guided and shaped by my text, but then transformed, elucidated, expanded, edited, and clarified by their own experience, their own desires, their own hopes and fears.)
I "Ender's Game" understreker forfatteren Orson Scott Card at essensen av historiefortelling ligger i samspillet mellom fortellingen og publikum. Mens den skrevne teksten fungerer som et grunnlag, er det lesernes personlige opplevelser og følelser som bringer historien til live, slik at de kan konstruere sine egne unike tolkninger. Hver enkelt person engasjerer seg med fortellingen og filtrerer den gjennom sine ønsker, håp og frykt, som til slutt former deres forståelse av historien.
Denne dynamikken mellom tekst og leser fremhever kreativiteten som er involvert i å konsumere litteratur. Påvirkningen av personlig perspektiv betyr at to lesere kan komme unna med helt forskjellige betydninger eller følelser fra den samme historien. Kortets påstand understreker historiefortellingens samarbeidende karakter, der publikum blir en integrert del av fortellingsprosessen, og deltar aktivt i opprettelsen av historien i deres sinn.
