I "Maisie Dobbs" av Jacqueline WinSpear, illustrerer metaforen til en knute i tre viktigheten av historier og opplevelser i å forme livene våre. Når en knute fjernes, etterlater den et tomrom eller et hull, noe som fører til refleksjon over hvordan man tar opp den tomheten. Denne metaforen understreker ideen om at enhver opplevelse er meningsfull, selv de vanskelige.
Videre antyder sitatet at fraværet som er igjen av en fjernet knute representerer et personlig ansvar. Det utfordrer leseren, spesielt Maisie, til å vurdere hvordan de vil rekonstruere eller finne formål i tomheten som er skapt ved tap eller endring. Å ta ansvar for hullene i livene våre presser oss mot vekst og forståelse.