Tao er det som først lar lyset, deretter mørket. Anledninger samspillet mellom de to primære kreftene slik at det alltid er fornyelse. Det er det som forhindrer at det hele slites ned. Universet vil aldri bli slukket fordi akkurat når mørket ser ut til å ha kvalt alle, for å være virkelig transcendente, blir de nye lysfrøene gjenfødt i selve dypet. Det er veien. Når frøet faller, faller det i jorden, i jorden. Og under
(The Tao is that which first lets the light, then the dark. Occasions the interplay of the two primal forces so that there is always renewal. It is that which keeps it all from wearing down. The universe will never be extinguished because just when the darkness seems to have smothered all, to be truly transcendent, the new seeds of light are reborn in the very depths. That is the Way. When the seed falls, it falls into the earth, into the soil. And beneath)
Tao representerer det grunnleggende prinsippet som bringer både lys og mørke, noe som muliggjør deres kontinuerlige samspill. Denne balansen fremmer en syklus av fornyelse, og sikrer at ingenting forverres fullstendig. Selv i øyeblikk hvor mørket fremstår overveldende, vedvarer potensialet for at lyset kan dukke opp, og fremhever eksistensens varige natur i universet. Et slikt konsept innebærer en motstandskraft som overskrider fortvilelse, og antyder at transformasjon er en iboende del av virkeligheten.
I metaforen til frøet som faller i jorden, er det en dyp representasjon av vekst og gjenfødelse. Akkurat som frøet må gjennomgå transformasjon i jorden, opplever også enkeltpersoner og samfunn sykluser av fortvilelse og foryngelse. Måten legemliggjør denne reisen av håp og fornyelse, noe som indikerer at innenfor vanskeligheter, er muligheten for nye begynnelse alltid bosatt, og forsterker ideen om at livet kontinuerlig utvikler seg og regenererer.