Språkets vold består i sin innsats for å fange opp det ineffektive og dermed å ødelegge det, å gripe tak i det som må forbli unnvikende for språk for å fungere som en levende ting.
(The violence of language consists in its effort to capture the ineffable and, hence, to destroy it, to seize hold of that which must remain elusive for language to operate as a living thing.)
Judith Butler, i sitt arbeid "spennende tale: A Politics of the Performative", utforsker kompleksiteten i språket og dets iboende begrensninger. Hun argumenterer for at språk har som mål å artikulere opplevelser og begreper som ofte er utenfor presist uttrykk. I denne jakten kan imidlertid språket utilsiktet kvele selve essensen det søker å formidle, ettersom det prøver å innkapsling av det ineffektive.
Denne spenningen fremhever et paradoks innen kommunikasjon: jo mer vi prøver å definere eller beskrive dyptgripende ideer gjennom ord, jo mer risikerer vi å miste kjerneverdien og fluiditeten. Butler understreker behovet for at språk skal være dynamisk, og antyder at det trives når det anerkjenner sine egne begrensninger og gjør det mulig for at det ikke er slukke å forbli utenfor rekkevidde.