Så pekte han på toppen av brannen, der de knipende gule flammene oppløst til en usynlig skinnende varme som fikk ørkenen utover til å se ut til å vakle, som et speil. Pappa fortalte at sonen var kjent i fysikk som grensen mellom turbulens og orden. Det er et sted hvor ingen regler gjelder, eller i det minste har de ikke funnet dem ut ennå, sa han. Du ble litt for nær det i dag.
(Then he pointed to the top of the fire, where the snapping yellow flames dissolved into an invisible shimmery heat that made the desert beyond seem to waver, like a mirage. Dad told us that zone was known in physics as the boundary between turbulence and order. It's a place where no rules apply, or at least they haven't figured 'em out yet, he said. You-all got a little too close to it today.)
I Jeannette Walls '"The Glass Castle" forklarer faren til barna sine om fenomenet med brannens flammer som smelter sammen til varme som skaper illusjonen av skinnende, vaklende ørkenlandskap. Dette visuelle fungerer som en metafor for en kompleks grense i fysikk som ble betegnet som grensen mellom turbulens og orden. Dette konseptet antyder et område der tradisjonelle regler og forventninger ikke er aktuelle, og fremhever en følelse av uforutsigbarhet og kaos.
Fars kommentar om å komme for nær denne grensen gjenspeiler et øyeblikk av forsiktighet for barna sine, og understreker ideen om at livet ofte kan være gåtefullt og utfordrende å navigere. Det antyder kompleksitetene de står overfor, noe som innebærer at det å holde seg trygg krever bevissthet og forståelse av den delikate balansen mellom kaos og stabilitet rundt dem.