Det er fem mennesker du møter i himmelen, sa den blå mannen plutselig. Hver av oss var i livet ditt av en grunn. Du har kanskje ikke visst grunnen den gangen, og det er det himmelen er for. For å forstå livet ditt på jorden. Mennesker tenker på himmelen som en paradishage, et sted hvor de kan flyte på skyer og slappe av i elver og fjell. Men natur uten trøst er meningsløst. Dette er den største gaven Gud kan gi deg: å forstå hva som skjedde i livet ditt. Å få det forklart. Det er freden du har søkt etter.
(There are five people you meet in heaven, the Blue Man suddenly said. Each of us was in your life for a reason. You may not have known the reason at the time, and that is what heaven is for. For understanding your life on earth.People think of heaven as a paradise garden, a place where they can float on clouds and laze in rivers and mountains. But scenery without solace is meaningless.This is the greatest gift God can give you: to understand what happened in your life. To have it explained. It is the peace you have been searching for.)
Den blå mannen i Mitch Alboms "De fem menneskene du møter i himmelen" understreker at alle krysser stier for et formål, ofte ukjent den gangen. Himmelen fungerer som et rom for enkeltpersoner å få innsikt i disse forbindelsene og hendelsene i deres jordiske liv. Denne forståelsen gir klarhet og oppfyllelse, og kontrasterer den vanlige oppfatningen av himmelen som bare en vakker flukt.
Himmelen er avbildet ikke bare som en idyllisk getaway, men som et sted hvor man finner trøst og mening. Den sanne gaven til en slik reise er opplysningen av ens livserfaringer, noe som gir mulighet for fred som mange søker. Albom antyder at det å forstå ens liv og årsakene bak forskjellige interaksjoner er den ultimate komforten man kunne oppnå.