Det er fire hovedkilder til Shari'a: Koranen, som er samlet av tusenvis av religiøse vers som er avslørt av Gud gjennom hans profet, Mohammed; Sunna, som er tradisjonene profeten adresserte som ikke er registrert i Koranen; Ijmaen, som er oppfatningene til ulema, eller religiøse lærde; og Qiyas, som er en metode der kjente jurister er enige om nye juridiske prinsipper.
(There are four main sources of the Shari'a: the Koran, which is compiled of thousands of religious verses revealed by God through his Prophet, Mohammed; the Sunna, which are the traditions the Prophet addressed that are not recorded in the Koran; the Ijma, which are the perceptions of the Ulema, or religious scholars; and the Qiyas, which is a method whereby known jurists agree upon new legal principles.)
Shari'a, det islamske rettssystemet, er avledet fra flere viktige kilder. Den mest betydningsfulle er Koranen, en samling av guddommelige vers som ble avslørt for profeten Mohammed. Disse versene legger grunnlaget for islamsk lov og etikk. En annen viktig kilde er Sunna, som inkluderer tradisjonene og praksisene til profeten som ikke vises i Koranen, men som er avgjørende for å forstå islamske prinsipper.
I tillegg til Koranen og Sunna, representerer IJMA konsensus fra religiøse lærde, kjent som Ulema, om spesifikke juridiske forhold. Til slutt fungerer Qiyas som en metode for analogisk resonnement ansatt av kvalifiserte jurister for å etablere nye juridiske regler basert på etablerte prinsipper. Sammen danner disse kildene rammen av Shari'a, som styrer muslimers liv og påvirker rettssystemer i islamske samfunn.