Det er lidelse foran oss, enorme lidelser, en lidelse som vil fortsette å friste oss til å tro at vi har valgt feil vei og at andre var mer skarpe enn vi var. Men ikke bli overrasket over smerter. Bli overrasket over glede, bli overrasket over den lille blomsten som viser dens skjønnhet midt i en karrig ørken, og bli overrasket over den enorme helbredende kraften som fortsetter å sprekke ut som kilder med ferskvann fra smertenes dybde.
(There is suffering ahead of us, immense suffering, a suffering that will continue to tempt us to think that we have chosen the wrong road and that others were more shrewd than we were. But don't be surprised by pain. Be surprised by joy, be surprised by the little Flower that shows its Beauty in the midst of a barren desert, and be surprised by the immense healing power that keeps bursting forth like springs of fresh water from the depth of our pain.)
Sitatet reflekterer over uunngåeligheten av lidelse i livet, og antyder at det vil utfordre valgene våre og få oss til å stille spørsmål ved våre veier. Til tross for denne truende smerten, skal vi ikke la fortvilelse definere oss. I stedet bør vi forbli åpne for øyeblikk av glede, som kan dukke opp uventet, selv under vanskelige omstendigheter. Dette perspektivet oppmuntrer oss til å finne skjønnhet midt i motgang, lik hvordan en blomst kan blomstre i en ørken.
Nouwen fremhever den transformative karakteren av lidelse, og foreslår at fra våre dypeste smerter kan oppstå dyp helbredelse. Vi bør være oppmerksom på den motstandskraften som opplevelsene våre kan dyrke. Ved å omfavne både glede og helbredelse, kan vi navigere gjennom kampene våre og oppdage styrke og skjønnhet i oss selv og våre omstendigheter.