Passasjen reflekterer over eksistensens forbigående natur, noe som antyder at livet dukket opp fra universets primordiale elementer, som støv og gass. Den skildrer en uunngåelig retur til denne staten, og understreker at alt liv er midlertidig og underlagt kosmiske sykluser. Denne overgangen illustrerer livets impermanens når den omformeres og til slutt vender tilbake til sine opprinnelige former.
Madmen som er nevnt i teksten er avbildet som individer som...