Passasjen reflekterer over livene til utallige individer som en gang bebod en yrende by, og understreket skjørheten i hjemmene sine laget av enkle materialer som Wattle, Thatch og Mud. Tiden har slettet alle tegn på deres eksistens, og etterlater bare de varige kalksteintemplene som symboliserer menneskelig ambisjon og spiritualitet.
Denne kontrasten fremhever den forbigående naturen i hverdagen kontra den varige effekten av kunstneriske og åndelige prestasjoner. Mens de vanlige livene har forsvunnet i jorden, står de monumentale strukturene som et vitnesbyrd om ambisjonene som overskrider bare overlevelse, og viser frem jakten på noe større enn de grunnleggende nødvendighetene i livet.