Kurt Vonnegut Jr. reflekterer over den varige kvaliteten på eksepsjonell poesi, noe som antyder at dens storhet overskrider tid og kontekst. Han ser ut til å antyde at virkelig bemerkelsesverdige dikt har en egenverdi eller sannhet som gjør dem relevante, uavhengig av endringer i samfunnet eller individuelle opplevelser. Denne tidløsheten skiller dem fra mindre effektive verk.
I sin bok "Palm Sunday" understreker Vonnegut at slike dikt resonerer på et dypere nivå, slik at leserne kan få kontakt med dem på dyptgripende måter. Sitatet fungerer som en påminnelse om den unike maktpoesien i å fremkalle følelser og tanker som kan henge lenge etter at ordene er lest.