Da han så på ham, tenkte Juliana, det er idealisme som gjør ham så bitter. Spør for mye ut av livet. Alltid gå videre, rastløs og grep.
(Watching him, Juliana thought, It's idealism that makes him that bitter. Asking too much out of life. Always moving on, restless and griped.)
I Philip K. Dicks "The Man in the High Castle" observerer Juliana spenningen i en karakter drevet av en intens følelse av idealisme. Hun oppfatter denne idealismen som roten til hans bitterhet, og antyder at hans høye forventninger fra livet fører til en konstant tilstand av misnøye. Denne emosjonelle uroen manifesterer seg som en rastløshet som holder ham evig på farten, og ikke kan bosette seg eller finne fred.
Julianas refleksjoner fremhever kampene som de som holder fast på idealer som virker uoppnåelige i en mangelfull verden. Denne konflikten mellom ambisjon og virkelighet avler en følelse av misnøye, noe som antyder at jakten på perfeksjon ofte kan hindre ens evne til å finne lykke i nåtiden. Karakterenes kamp fungerer som en kommentar til utfordringene med å balansere håp og virkelighet i et ufullkommen samfunn.