Vi beveger oss gjennom steder hver dag som aldri ville vært hvis ikke for de som kom foran oss. Arbeidsplassene våre, der vi tilbringer så mye tid-vi tror ofte at de begynte med vår ankomst. Det er ikke sant.
(We move through places every day that would never have been if not for those who came before us. Our workplaces, where we spend so much time--we often think they began with our arrival. That's not true.)
I vårt daglige liv krysser vi rom som har blitt formet av bidragene fra de som gikk foran oss. Hver arbeidsplass vi okkuperer har en historie og er bygget på grunnlaget lagt av andre, og minner oss om at vi ikke er utgangspunktet for disse miljøene. Denne erkjennelsen oppmuntrer oss til å sette pris på arven fra individer som har formet våre erfaringer, selv om vi ofte overser deres innflytelse.
Mitch Albom understreker i sin bok "The Five People You Meet in Heaven" viktigheten av å gjenkjenne fortiden. Vår eksistens innenfor disse delte rommene er en fortsettelse av en reise som begynte lenge før vi ankom. Å anerkjenne denne sammenhengen kan fremme en dypere følelse av takknemlighet og forståelse for rollene spilt av de som kom før oss, og til slutt berike våre egne erfaringer.