I Philip K. Dicks "The Man in the High Castle" kjemper karakterene med usikkerheten om deres eksistens, og sammenligner seg med blinde føflekker som navigerer gjennom mørket. Denne metaforen fremhever deres manglende forståelse av verden rundt seg og forvirringen som oppstår fra å leve i en endret virkelighet.

Sitatet antyder en dyp følelse av frykt og desorientering når karakterene konfronterer deres begrensninger og den overveldende kompleksiteten i miljøet. Når de innser sin uvitenhet, sitter de igjen med et primært instinkt til å flykte, og understreker kampen for å overleve i en verden som er like undertrykkende som det er uklart.