Vi holder dem i live, sa hun. Kjæresten, gjerdet, veggen, er umenneskelig. Folk dør. Det er deres valg, sa han faktisk. De kommer hit ulovlig, det er sjansen de tar. Når fikk du så hard? spurte hun og holdt ansiktet mellom hendene. De er mennesker som oss, og ser etter et bedre liv for familiene sine. Du forstår det, ikke sant? Du gjorde det for oss. Det er en humanitær krise, sa hun. Og du er en del av problemet. Derfor kan du ikke sove om natten.
(We're keeping them alive, she said. Sweetheart, the fence, the wall, is inhumane. People are dying.That's their choice,he actually said. They come here illegally, that's the chance they take.When did you get so hard? she asked, holding his face between her hands. They're human beings like us, looking for a better life for their families. You understand that, don't you? You did it for us.It's a humanitarian crises, she said. And you're part of the problem. That's why you can't sleep at night.)
I denne passasjen fra "The Lemon Orchard" av Luanne Rice, oppstår en dypt emosjonell utveksling mellom to karakterer som diskuterer innvandrernes situasjon. Én karakter uttrykker frustrasjon over likegyldigheten som er vist overfor de som risikerer livet for å krysse grenser, og fremhever umennesken til barrierer som er plassert i veien. Den andre karakteren, mens hun erkjenner farene, virker herdet for situasjonen, noe som antyder at ulovlighet rettferdiggjør de harde konsekvensene. Dette...