Vi skal fortsette til slutten, vi skal kjempe i Frankrike, vi skal kjempe mot hav og hav, vi skal kjempe med økende selvtillit og økende styrke i luften, vi skal forsvare øya vår, uansett hva kostnadene måtte være, vi skal kjempe på strendene, vi skal kjempe på landområdet, vi skal kjempe i åkrene og i gatene, vi skal kjempe på bakken; Vi skal aldri overgi oss.
(We shall go on to the end, we shall fight in France, we shall fight on the seas and oceans, we shall fight with growing confidence and growing strength in the air, we shall defend our Island, whatever the cost may be, we shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets, we shall fight in the hills; we shall never surrender.)
I sin overbevisende tale understreker Winston Churchill den urokkelige bestemmelsen av det britiske folket i en tid med enorm kamp. Han artikulerer en ånd av spenst, og lovet å kjempe på flere fronter - på land, til sjøs og i luften. Churchill formidler at uansett utfordringene står overfor, vil forpliktelsen til å forsvare nasjonen ikke vakle. Denne meldingen fungerer som et rally for enhet og utholdenhet i møte med motgang.
Uttrykket "vi skal aldri overgi" omslutter essensen av mot og trass som definerte Storbritannias tilnærming under andre verdenskrig. Churchills ord inspirerer selvtillit og mobiliserer nasjonen, oppfordrer innbyggerne til å stå fast og forbli besluttsomme mot fiendens styrker. Hans kraftige retorikk forsterker ideen om at kampen for frihet og overlevelse er av største viktighet, og tar til orde for en kollektiv innsats for å motstå alle forsøk som kan oppstå.